Det er en regntung fredags morgen i Stavanger og jeg er på vei til en ny arbeidsdag – denne dagen på Tasta sykehjem der jeg skal få jobbe som assistent. Inne blir jeg møtt med lys og varme av daglig leder Per Andreassen og post 4 som har forberedt en god mottakelse av sin nye assistent. Kaffe i krus, og så samles alle til morgenmøte kl 07:30. Hva er skjedd i løpet av natten, hvem trenger ekstra oppfølgning, er det noe spesielt som pleierne skal være oppmerksomme på?

Dette er et nytt fagfelt for meg. Jeg har riktignok hatt sommerjobb som hjemmehjelp, men denne dagen skal jeg få et lite innblikk i omsorgen av våre eldre pleietrengene og ikke minst se og kjenne på kroppen hvordan det er å arbeide på et sykehjem. Arbeiderpartiet går til valg på at alle som trenger det skal få sykehjemsplass. Får vi velgernes tillit vil det si at innen utgangen av 2015 skal alle som har behov for det ha plass innen 6 uker. Det er et løfte som vil ha store konsekvenser. Det er ikke nok bare å bygge plassene, pasientene skal ha livskvalitet, de ansatte skal rekrutteres og ikke minst – ha skikkelige arbeidsforhold som sikrer et godt og langt yrkesliv til alles beste. Skal vi få til dette så må vi ha en god dialog med og mellom alle involverte, men ikke minst må vi politikere forstå og respektere de viktigste utfordringene for å lykkes.

Muligheten til å få mer kunnskap er altså grunnen til at jeg idag skal tilbringe tiden min på Tasta sykehjem. Og lærekurven stiger raskt i det jeg går igang med morgenstellet under kyndig instruksjon og veiledning av mine læremestre Alf B. Andreasen og Mette Vindenes. Med en imponerende blanding av varme, omsorg og effektivitet vekkes og stelles pasientene. Jeg forsøker å ikke stå i veien, kanskje til og med kunne bidra litt mens Alf og Mette holder igang en god dialog mellom pasienten og oss. Slik får jeg også et innblikk i lange og rike liv – innsikt som også er nyttig når jeg får følge opp praten, mens jeg hjelper til med frokosten og middagen.

Så går dagen overraskende raskt unna. Jeg konstaterer at det selvsagt skjer uforutsette ting som plutselig sluker personellets oppmerksomhet – samtidig som de klarer å holde en imponerende ro over dagsrytmen til avdelingen. Tid tar de seg også til å svare skikkelig på alle de spørsmålene som en assistent som meg måtte komme på i løpet av dagen. Og ikke nok med det, de inkluderer meg med et smil i alle prosesser, samtidig som de er raske og rause med rosen.

En god porsjon klokere og med fine samtaler i hodet går jeg ut av dørene på sykehjemmet. Og hva lærte jeg? Først og fremst at gode møter mellom pleier og pasient er helt avhengig av rause medmennesker som byr på seg selv. Og at det er mange store utfordringer, ikke minst å få tak i alle disse kompetente medmenneskene, hver dag – i mange år fremover. Det som imidlertid gjør størst inntrykk er møtet med alle disse flotte menneskene som gjør en livsviktig innsats for de eldre, for oss og for samfunnet. Tusen takk for en flott og lærerik dag til Alf, Mette, Solfrid, Per og alle dere andre på post 4.

Arbeiderpartiet går til valg på at alle som trenger det skal få sykehjemsplass. Hva mener du er viktig for å få en bedre eldreomsorg i Stavanger? Skriv inn din kommentar under eller på min Facbook side